Vi dro til Ullevaal for å se nærmere på maskinparken og høre mer om hvordan banemannskapet jobber. For hva er det egentlig som skal til for at gresset holder når landslaget skal spille og treningsøktene kommer tett? Svaret står i utstyret, innsatsmidlene, rutinene og kunnskapen bak.
Jonathan Clements møter oss ved banen. Han har jobbet med gress i en årrekke, blant annet på golfbaner, og er nå en av tre som har Ullevaal stadions gressmatte som arbeidsplass.
– Dette er agronomi i praksis: vi jobber med jord, næring, vann og plantehelse bare på en fotballbane i stedet for på et jorde, sier Clements.
Sandbanen som “spiser” gjødsel
Oppbyggingen av underlaget er i stor grad sandbasert fordi vannet må bort raskt. Og sand har en ulempe: den holder dårlig på næring.
– På fotball og golf er det mye sand fordi vi vil ha vannet bort så fort som mulig. Det betyr også at vi må gjødsle mer for å gi næring til gresset.
På Ullevål er strategien lite, men ofte: litt gjødsel hver uke, jevn klipping og tiltak som holder vekstlaget luftig og mottakelig.
Ullevål-matta i kampklar stand: Underlaget er et dyrkingsprosjekt i sand, med jevn klipping, ukentlig gjødsling og hyppig oversåing.
Når sola forsvinner, må lyset på
Hva som er viktigst for kvaliteten på gresset, skifter med årstiden. Midt på sommeren er det lyset fra sola som avgjør.
– Når det er 20 grader og sol, er sollys det viktigste. Da går fotosyntesen for fullt, sier Clements.
Men tidlig vår og sen høst er en annen historie. Da brukes kunstig lys for å kompensere for korte dager, og undervarme kan gå døgnet rundt for å holde veksten i gang.
– Golfbaner stenger når det er første frost. Vi kan ikke det siden kampene her går langt utover høsten og vinteren og har undervarme og lysrigger som kan gå 24 timer. Det trekker mye strøm, noe som blant annet dekkes av solcellene på taket av stadion, understreker han.
Slitasje som en Premier League-bane slipper
Ullevaal brukes ikke bare til kamper. Det trenes også mye her, noe som gir en ekstra slitasjeutfordring.
– Når landslaget er på banen med 24 spillere på trening, er det som å ha 20 hester i ring. Gresset blir borte, og får ikke sjansen til å komme seg helt igjen til selve kampen, sier Clements.
I år har landslagene hatt 49 økter på Ullevaal, og i fjor var det enda flere aktiviteter når man regner med både treninger og kamper. Sammenlignet med en Premier League-bane, som gjerne har rundt 25 kamper og ingen treninger på hovedmatta, blir rammene ganske annerledes.
Raigras for rask reparasjon
Ullevål har et hybriddekke. Det vil si at en liten andel syntetiske fibre bidrar til at spilleflaten holder sammen i perioder der naturgresset er tynt. Det gir et mer stabilt underlag når belastningen er høy og når vekstforholdene er på sitt mest krevende.
Når matta raskt skal repareres etter hard bruk, er det raigras som gjør jobben. Gresstypen spirer raskt, tåler slitasje og blir derfor et viktig verktøy når banen må «på igjen» på kort tid.
– Frøet spirer etter tre dager. Det er bare raigras som gjør det, eller en blanding som inneholder raigras. Har vi dårlig tid, velger vi rent raigras og om vi har lengre tid kan vi bruke en blanding, sier Jonathan Clements.
På Ullevaaal sås det ofte, og gjerne rett etter aktivitet. Etter en samling eller kamp legges det på ny «frøbank» for å bygge tetthet og gjenvekst der slitasjen er størst.
– I mars var det nesten ikke gress, men plastfiberen holdt matta sammen. Hybridløsningen har forbedret fotballbaner over hele verden. Alle de store banene har det, sier han.
Hvis du har sett folk ute på banen i pausen, er det ikke for syns skyld. Banemannskapet bruker de få minuttene til å rette opp det som kan bli til store sår i gresset: tråkkskader jevnes ut, torv settes tilbake og de mest utsatte feltene lappes så godt det lar seg gjøre mens publikum henter kaffe.
Men det er først når flomlysene slukkes og tribunene tømmes at den egentlige jobben begynner. Dagen etter kamp går de systematisk til verks: lufting, reparasjon og oversåing for å bygge opp matta igjen før neste belastning.
John Deere-3045R: Traktoren brukes blant annet til såing, lufting og raking for å fjerne filt (dødt organisk materiale).
John Deere: -Vi har en liten gård her
Så til det vi kom for å se: maskinene. På Ullevaall står John Deere-utstyret sentralt i drifta, og traktoren brukes til flere tunge operasjoner i hverdagen: såing, lufting – og gjødsling. Når banen skal repareres og bygges opp igjen etter slitasje, er det samspillet mellom nytt frø, mer luft i rotsona og jevn næringstilførsel som gjør at gresset etablerer seg, tetter igjen og tåler ny belastning.
– Vi bruker John Deere-traktoren når vi skal så, og vi bruker den mye til luftemaskin. I tillegg bruker vi den til raking for å få ut filt, altså dødt organisk materiale. Du trenger mange hestekrefter for å trekke utstyret, sier Clements.
Han trekker også fram serviceapparatet som en viktig del av maskinhverdagen.
– Vi er veldig fornøyde med traktoren. Felleskjøpet kommer hit og gjør service ved behov, sier han.
Gatoren er logistikknerven. Spesielt når lysriggene skal flyttes og innsatsmidler som frø, sand og gjødsel skal fraktes raskt.
– Vi flytter lysriggene ut og inn med Gator, og den brukes til transport av gjødsel og utstyr. Vi har en liten gård her og vi kunne knapt drevet Ullevaaal uten Gatoren, sier Clements.
Møter de VM-klare stjernene på banen
– Jeg snakket med Martin Ødegaard under forrige samling. Han var ute og trente alene. Veldig hyggelig, sier Clements.
Han forteller at Ødegaard var inne i en skadeperiode og brukte banen som en del av sitt eget treningsopplegg under landslagsamlingen.
– Spillerne er ofte i sin egen boble, men når de trener sånn, får du litt mer kontakt. Og det sier også noe om hvor viktig det er at underlaget er stabilt og riktig, også når det ikke er kampdag, sier Clements.
Når banen bare er der, jevn og rask, kan landslagets største navn bruke energien på det de er her for: å levere.
Klipperetningen gir de karakteristiske mønstrene – og fungerer som et visuelt målebånd som gjør det enklere å orientere seg på banen, blant annet for å se om en spiller er i offside. Både de og markeringene følger UEFAs retningslinjer.
