Agrovin AS, som i dag eies 50/50 av ekteparet Gunhild Jenssen og Marius Vang Stene, var svært tidlig ute med å ta i bruk John Deere-teknologien. Helt siden 2009 har de kjørt med AutoTrac på sine traktorer. I 2011 fikk de også John Deere-tresker med AutoTrac. Fra 2012 har de hatt seksjonskontroll på sin John Deere 732i sprøyte og sine Kverneland gjødselspredere. Og i 2013 tok de i bruk Yara N-Sensor. Ikke rart de har dukket opp med jevne mellomrom i Felleskjøpets blader og øvrige kanaler.
Agrovin AS står for planteproduksjonen på Vinje Bruk og Rostad, som begge nå ligger i Inderøy kommune, samt på noe leiejord. De har drevet nær 1400 dekar fram til 2025, hvor arealet er økt til ca. 1500 dekar. Produksjonen er korn, gras, frø og settepoteter. I tillegg står Gunhild ansvarlig for full konsesjonsbesetning med slaktegris og en ammekubesetning med ca. 20 mordyr på Vinje Bruk, der hun er 6. generasjon eier.
"Reduserte kostander og
økte inntekter utgjør
70 kroner pr. dekar pr. år.
Vi har regnet på hva presisjonsteknologien betyr for Gunhild og Marius. Vi har lagt realistiske vurderinger til grunn og foretatt detaljerte beregninger for hver produksjon, som fordeler seg slik:
- 1050 daa korn (1150 daa fra 2025)
- 160 daa eng
- 50 daa frøeng
- 130 daa poteter (settepotetproduksjon)
Dette er innsparingene
Autostyring og seksjonskontroll gjør at en unngår overlapp. For Agrovin har dette gitt direkte innsparinger i form av lavere forbruk av såvarer, mineralgjødsel, plantevernmidler og diesel, samt færre arbeidstimer, på til sammen 958.000 kroner fra 2009 til 2025.
Denne beregningen er basert på et kornareal på 1050 dekar. Fra 2025 er kornarealet økt til 1150 dekar, noe som vil øke innsparingene tilsvarende. Det er benyttet gjennomsnittspriser på innsatsmidlene for de ulike periodene. I nominelle tall er innsparingene om lag dobbelt så store i 2025 som i 2009. (Se faktaramme om forutsetningene for beregningene.)
| Innsparingene produksjon | |
|---|---|
| Korn | 501 000kr |
| Potet | 353 000 kr |
| Gras | 89 000 kr |
| Frøeng | 15 000 kr |
| Innspariingen innsatsfaktorer: | |
|---|---|
| Diesel | 56 500 kr |
| Gjødsel | 331 000 kr |
| Såvarer | 341 000 kr |
| Plantevernmidler | 121 000 kr |
| Innsparinger såvarer: | |
|---|---|
| Såkorn | 103 000 kr |
| Settepoteter | 220 000 kr |
| Innsparinger arbeidstid: | |
|---|---|
|
119 000 kr
(Spart arbeidstid er beregnet til 317 timer, timekostnad er 375 kr/time) |
Spart arbeidstid er beregnet til 317 timer som med 375 kr/time utgjør nesten 119 000 kroner.
Mer avling, bedre kvalitet
Presisjonsteknologi handler imidlertid om mer enn innsparinger. Verktøyene bidrar til riktigere bruk av innsatsmidlene, samt jevnere og bedre avlinger som også sikrer bedre produktkvalitet.
Hos Gunhild og Marius er det kjørt med Yara N-Sensor siden 2013, og i år tok de i bruk siste modell, en Yara N-Sensor ALS2. N-Sensoren fordeler og optimaliserer nitrogenmengden innenfor skiftet ut fra vekstens behov i sanntid. Styringsfiler for variert gjødsling kan også lages ut fra satellittkart, som Atfarm, avlingskart fra høstemaskiner, jordkart osv. Gunhild og Marius har avlingsregistrering på sin John Deere T550 tresker. Avlingskartet fra treskeren kan eventuelt brukes som supplement til N-Sensoren, for eksempel i planlegging av kalking, drenering og neste års drift. Yaras Atfarm og John Deere Operations Center er nå integrert med hverandre.
PÅ RETT SPOR: Autostyringen har bidratt til store innsparinger.
555 000 kroner i merinntekt
186 forsøk i korn med Yara N-Sensor i Europa viser en gjennomsnittlig avlingsøkning på 3,1 prosent. I Yara Norge mener de vekstforholdene innenfor skiftene varierer mer her i landet enn på kontinentet, og de tror derfor utslaget på avlingene kan være større her. Vi har imidlertid lagt inn en avlingsøkning på 2,5 prosent. Agrovin har i hovedsak dyrket bygg og avlingsnivået har ligget rundt 450 kg/daa i årene 2009-2020 og 500 kg/daa i perioden 2021-2025. I beregningen er det benyttet målpris for bygg i de aktuelle årene.
Dette gir en avlingsøkning på 174 tonn og samlet merinntekt på 555 890 kroner for de 13 årene de har kjørt med Yara N-Sensor.
Forsøk har vist at Yara N-Sensor gir noe redusert gjødselforbruk. N-Sensor og seksjonskontroll på sprederen bidrar dessuten til mindre legde, større treskekapasitet og sparte tørkekostnader. Effektene av dette er ikke med i beregningene for Agrovin. Det er heller ikke gevinster av jevnere og bedre kvalitet.
– Ikke kunstig høyt
Innsparingene utgjør rundt 56.000 kroner og merinntektene 42 000 kroner (13 år), til sammen 98 000 kroner pr år. Det tilsvarer 70 kroner pr. dekar pr. år.
– Det er artig å se hvilke gevinster det er å hente på teknologien, for vi investerer jo i kostbare maskiner og kostbart utstyr. Jeg er litt oppskrudd når det gjelder å prøve ny teknologi. Alle investeringer vi har gjort er derfor ikke bare med tanke på økonomien, men også ut fra lyst og ønske om å ligge i fronten. Når du får synliggjort den økonomisk gulroten som ligger i andre enden, blir det selvfølgelig enda mer interessant, sier Marius.
– Er tallene som du hadde forventet?
– Jeg tror i hvert fall ikke de er kunstig høye, men det er greit å legge seg på et nøkternt nivå når en skal belyse verdien av verktøyene vi bruker. Etter så mange år med autostyring, har vi helt mistet ferdighetene med rattet. Jeg tror det fort kan bli både fem og ti prosent overlapp med manuell styring. Fem prosent er ikke å ta fort hardt i, mener han.
Sparte mye gjødsel i sommer
Marius trekker fram et eksempel fra i sommer på sparte innsatsfaktorer.
– Vi hadde kjøpt inn OPTI-NS til overgjødsling til i snitt 3 kg N/daa, men da vi var ferdig, sto omlag en tredjedel av gjødsla igjen. N-Sensoren nektet å gi ut mer, og det tror jeg var greit slik sesongen her i Trøndelag ble. Dette var også et år der husdyrgjødsla virket godt. Vi har også tidligere sett at N-Sensoren tar hensyn til dette og at det går mindre mineralgjødsel. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan teknologien hjelper oss, sier han.
– Jeg er heller ikke i tvil om at vi sparer mye på plantevern, men jeg har vanskelig for å si hvor mye. Dette blir veldig spennende neste år, for vi har kjøpt DAT-sensorer på sprøyta. Vi fikk kjapp respons på vår søknad til Innovasjon Norge og har fått 35 prosent tilskudd til denne investeringen, forteller Marius.
Han trekker for øvrig fram at selgeren de har kontakt med er med i «Team korn» i Felleskjøpet, og setter pris på tilgang til denne kompetansen.
Gunhild og Marius legger til at informasjonen de har i Operations Center er et godt hjelpemiddel i forbindelse med KSL-revisjon på gården.
SPART: Omlag en tredjedel av gjødsla står igjen etter sommerens delgjødsling. Marius sier det er et godt eksempel på hvordan Yara N-Sensoren har spart dem for kostnader med riktig gjødseltildeling.
Forutsetningene
Vi har beregnet effekten av overlapp for hver enkelt arbeidsoperasjon i alle fire produksjoner. Ut fra spart areal er det beregnet redusert arbeidstid og redusert bruk av innsatsmidler. Følgende er benyttet:
|
John Deere-parken
Det var Marius' far, Jon Stene, som kjøpte deres første John Deere-traktor med AutoTrac i 2008. Det var en 6430 som fortsatt er på gården. Etter det er det blitt mange John Deere-investeringer. Nå har de en 6130R (19), en 6R150 (23), en 6R185 (24), T550-tresker og ei 960 bandpresse. I år har de tatt i bruk den nyeste Yara N-Sensoren og toppmodellen av Kverneland Geospread. Til neste sesong har de byttet sprøyta i en ny R740i.
– Og så må vi ikke glemme Gatoren, ler Gunhild.
FØRST: Gunhilds far Anton og Marius' far Jon startet Agrovin, og i 2008 kjøpte de deres første John Deere med AutoTrac. Traktoren har gått 7 000 timer og er fortsatt på gården.
