Den unge landbruksmekanikeren har oppnådd mye allerede etter halvannet år som bonde. Nå lykkes han også med kalver og okser. Gården Brennbakken ligger oppunder fjellet Hatten, som har gitt både navn og motiv for kommunevåpenet til Hattfjelldal kommune, lengst sørøst i Nordland fylke. 
UNDER HATTEN: I skogkanten nederst i bildet kan vi skimte gården Brennbakken i Hattfjelldal, som har fått navn etter fjellet.
ROBOTFJØS: Fjøset på Brennbakken ble bygget i 2009 etter at det gamle brant.
– Jeg har alltid hatt lyst til å drive heimgården, alltid vært med og alltid gått med et håp, og så fikk jeg muligheten, sier Trond-Håvard Brennbakk fornøyd. Han overtok gården 1. september 2024 med et robotfjøs fra 2009 etter faren.
Trond-Håvard skrudde traktorer et år på verkstedet til Felleskjøpet i Bodø, der hans samboer Frida Finsås Wika også jobbet som fôringsrådgiver. Da han overtok gården og ble ny kunde i Felleskjøpet, fikk han tre års etableringsrabatt. I tillegg ble han tildelt Kristine Steinslett som mentor, og hun har samme jobb som hans Frida hadde før.
– Trenger du da egentlig en mentor?
– Ja. Jeg hadde et mål om å produsere over 30 kg mjølk i snitt pr ku pr dag. Det klarte jeg etter 8 – 9 måneder, og Kristine har skylda! Fôret i 2024 hadde lav fordøyelighet, Kristine foreslo Formel Fiber Elite og en halv kilo proteinkonsentrat på fôrbrettet pr ku, og kyrne gikk opp et par kilo i snitt på et par dager. Hun hjalp meg også å finne ut av en feil med kraftfôrautomaten. Det hørtes ut som den virka, men den ga bare litt. Kristine så i programmet at det ikke ble spist slik det skulle. Og hun går inn på mjølkeroboten, selv om den ikke er levert fra Felleskjøpet, og gir gode råd om tiltak og justeringer. Samtalene på telefon kan vare en time, og vi bruker tall fra TINE og roboten for å planlegge veien videre.
FJØSLOFTET: Kristine og Trond-Håvard møtes pr telefon eller på fjøsloftet.
Rimeligere fôring
I år har Trond-Håvard bedre grovfôr, og han har fått ned kraftfôrtallet fra 36 kg pr 100 kg produsert mjølk til 27,7 kg i snitt sist uke. I praktisk fôring betyr det maksimalt 12 kg kraftfôr pr ku mot 16 tidligere. Det blir rimeligere fôring nå, når han ikke lenger trenger å gi fiber i kraftfôret. Han bruker Formel Premium Normal, og mjølkemengden øker fortsatt. Den siste uka ligger snittet i besetningen på 34,9 kg.
– Det er kjempeartig. Det virker, og det er bra, for det er kua som skal betale regningene våre!
GROM-SARA: – Dette er Grom-Sara, som fikk andre-kalven sin for 14 dager siden. I dag yter hun 50,5 kg mjølk i døgnet, så det blir spennende å følge med på hvordan hun vil prestere framover.
Fôrer med Avant
Trond-Håvard ønsker å gjøre forbedringer med alt på en gang, men innser at tida og økonomien begrenser. Drømmen når det gjelder fôring er fôrmikser og automatisert fôring. Men i praksis kjører han ut rundballene med en ny Avant. Det går fem-seks rundballer om dagen til buskapen. Han mikser på fôrbrettet ved å legge 2-slått først og 1-slått oppå både morgen og kveld. På den måten er han sikker på at hver ku får lik fôring hver gang.
FÔRER MED AVANT: Fôrblander og automatikk står på ønskelista, men Avanten gjør også jobben.
Oksene vokser fort og er uberegnelige
Oksene får fri tilgang på grovfôr og mer Formel Biff 4+ nå enn tidligere, 3½ – 4 kg i døgnet, for at de skal bli raskere ferdige, og det har virka bra. Siste leverte han okser på 305 kg slaktevekt som i snitt var 16 måneder gamle.
– Når oksenakken går jevnt med toppen på innredninga, er de 300 kg, sier Trond-Håvard. Han har lært den harde veien at han ikke skal gå inn til oksene uten å ha noen med seg i fjøset. En av de store oksene fikk tak og kasta han opp i lufta, slik at han så innredninga ovenfra. Det var vondt å gå et par dager etter at han landa i kalvebingen.
BRÅKEBØTTE: Oksene rauter selv om matfatet er fullt, og de kan være farlig sterke, noe den unge bonden har fått merke.
Egeninseminering og Ku-signaler
Trond-Håvard har tatt kurs i egeninseminering, og han sender inn mjølkeprøve av alle kyrne etter 28 dager for drektighetstesting. PAG-testen i Husdyrkontrollen, som er et samarbeid mellom TINE og Geno, identifiserer et protein som skilles ut fra embryoets fosterhinner og kan påvises i blod og mjølk. Nå har han 48 kyr etter litt uttynning og 10 kviger som skal kalve i mars.
Hans rolige og lite lettskremte kyr ble brukt som eksempler da 12 – 13 bønder i området hadde praktisk øving i kusignaler i fjøset hans. Og de fant ikke mange varseltrekanter bak ribbeina på kuas venstre side, der en hungersgrop kan vise at fôropptaket har vært dårlig de siste 6 – 8 timene. Han får heller påpakning fra Frida og Kristine for at kvigene er litt for runde, og han innrømmer at de kanskje får alt for mye mat, siden han lett syns synd på dyra.
– Damene rotter seg sammen, men jeg får bare gjøre som de sier, smiler Trond-Håvard. Han likte godt å ha kurs på fjøsloftet, og synes det er godt å treffe andre bønder, noe han syns er viktig for ikke å bli sær. Kristine passer da på å invitere til demo av traktorer og hengere med matservering på Felleskjøpet i Mosjøen 25. mars.
VIFTE OVER KALVENE: Legg merke til vifta i taket over kalvebingen, som sikrer bedre luft i kalveavdelinga. Og den grå bøtta med mjølk i fri tilgang som henger på kalvebingen.
Kalver med lungebetennelse
– Jeg skylder Lars Stavrum på i-mek i Felleskjøpet en stor takk. Han var her i februar 2025 – etter tips fra Kristine – og målte luftkvaliteten i fjøset, etter at vi hadde behandla flere kalver for lungebetennelse. Lars anbefalte å sette inn ei vifte ved kalvene for å bedre sirkulasjonen, å gå ned 4° til en normaltemperatur i fjøset på 8° C, og han justerte lukene for å få inn mer luft. Det har blitt mye bedre luft i fjøset. Det målte han i høst, og vi kunne kjenne det også. I vinter har vi bare behandla en kalv, og jeg er mindre frustrert over sjuk kalv som taper i tilvekst, forteller Trond-Håvard.
Han har skifta til Formel Kalv Premium i hele mjølkefôringsperioden, etter at han tidligere gikk litt for tidlig over til Biff. Kalvene får Pluss Rosa mjølkeerstatning, som virker bra i automaten, og kalvene blir fine. I automaten får kalvene opp til 14 liter mjølk i døgnet, mens de minste kalvene, som står i kalveboksene i ti dager, får fri tilgang fra ei bøtte som vaskes to ganger om dagen.
– Etter omlegging av mjølkefôringa og vaskerutinene, kan jeg være lenger borte fra fjøset, forteller Trond-Håvard. Han synes det er artig å lære noe nytt hele tida, og også interessant å finne ut at det er ting man ikke skjønner.
Nydyrker for å redusere arealet
– Jeg har alt for mye jord, slår ca 1 000 dekar, og ønsker å redusere det kraftig i løpet av kort tid for å få kortere transport av fôr og gjødsel, sier Trond-Håvard. Han kjører tre mil en vei til leiejorda som er lengst unna. Nydyrking ved fjøset og leiekontrakter nærmere skal få det meste av kjøringa ned til 7 – 8 km om noen år. Men han ønsker å beholde bra jord 15 km unna, siden den er vesentlig tidligere om våren. Brennbakken ligger 400 meter over havet, og 250 dekar av arealet gir bare en slått. Alt legges i rundball, mens silo og lessevogn med finsnitter står på ønskelista. Slangespreder og mye annet bra utstyr har han tilgang til gjennom Maskinlag Hattfjelldal SA eller i sameie med Borgar Haugen.
Fôret i denne sesongen ligger på 0,89 – 0,92 Fem pr kg TS. En del av fôret er bløtt og lukter ikke så godt, men kyrne er gale etter det, og det går en ball mer i døgnet enn han regna med, så han vil gjerne kjøpe baller av Borgar før elgen eter dem opp.
Steg for steg
– Neste år skal vi litt opp i kvote, 40 tonn mer, men vi må ta det steg for steg. Vi kan ikke ordne alt på en gang, og vi må også prøve å opprettholde det gode vi har fått til, sier Trond-Håvard når vi spør om framtidsplaner.
