Ønsket om å være bonde på heltid og tanker om grovfôrets grunnlag for økonomien har vært styrende i filosofien til Borgar Haugen, melkebonden som i stedet satsa på gras og sau på Gammelhaugen gård i Susendalen, ei fjellbygd i Sør-Helgeland 360 meter over havet.
Lausdriftsfjøset til 12 kyr med egen melkestall som han overtok i 2013, fylte han først opp med 25 ammekyr av Aberdeen Angus. Han måtte gjøre noe med fjøset, men det ble raskt klart for ham at de små svarte kyrne ikke kunne betale for en oppgradering med en kalv i året. Og et melkerobotfjøs og 15 millioner i gjeld var like lite aktuelt som heltidsjobb med gravemaskina utenfor gården og et liv som deltidsbonde. I tillegg starta han med 100 sau av renraset villsau, som han har bygd opp besetningen på. I starten hadde han to store gjerder med gapahuker som ly, og ingen muligheter for fiksering eller god håndtering av sauen.
Enkelt bygg og enkel drift
Inspirert av nabo og Oslo-gutt Niels Henrik Andresen, som har 750 vinterfôra sau i samme beiteområde, bygde Borgar et kaldfjøs på 200 m², der alt fra fôring til sortering er kopiert fra naboens opplegg.
AVANSERT KALDFJØS: Halmen blåses inn med halmblåser, talla kjøres ut med traktor, sauen går fritt inn og ut, og sorteringsanlegget gjør at Borgar slipper å lempe sau.
Fjøset har halmtalle med innkjøpt halm sørfra, blåst inn med rundballekutter, selvbygget sorteringsanlegg for enkel håndtering av sauen og overnattingsplass for 150 sau når det er vinterstormer og regn. Ellers er sauen ute, og Borgar fôrer ute på frossen mark. Det gamle løsdriftsfjøset, som er ombygd med materialer fra bygdesaga i Susendalen, har plass til resten av de 300 sauene.
– Sauen sier fra om den ikke har det bra, men det er stort sett helt stille, og det er veldig tilfredsstillende å se at de koser seg, sier Borgar Haugen.
PLUSS: Blå stativ med mineralstein utenfor fjøsdøra viser hva de voksne sauene får utenom grovfôr om vinteren. Før og etter lamming får de også Formel Sau Låg rett på beitet.
Kommer langt med Pluss og godt grovfôr
Borgar roser fagrådgiver Kristine Steinslett på Felleskjøpet i Mosjøen som har bidratt med fôranalyser og fôrplaner i fem år. Han er samtidig kritisk til sauebønder som ikke ser verdien i godt grovfôr og satser på villgras. Hans grovfôr, som er høsta en uke etter begynnende skyting, har 0,91 FEm/kg TS, 143 g sukker og 152 g protein pr kg TS.
– Jeg får negative kommentarer i sauegrupper når jeg legger ut film av eng i begynnende skyting, og meldinger om at jeg må drøye høstinga til det blir mer fiber, sier Borgar. Han satser på å fôre sauen med godt grovfôr og Pluss Sau for å sikre mineraler og vitaminer.
– Formel Sau Låg er ei ny blanding til kunder som har godt grovfôr. Det innholder mer fiber og er tilpasset et tidlig slått grovfôr med høyt protein innhold og energiinnhold, som Borgar har, sier Kristine Steinslett.
– Kristine sier hvor mye kraftfôr jeg bør bruke, og det fungerer utmerket, sier Borgar. Han gir Formel Sau Låg til påsettlamma om vinteren, i tillegg til at han sluttfôrer lam på høsten med Formel Lam Vekst. Ute i gjerdene kjører han ut Formel Sau Låg med ATV og kraftfôrvogn med opptrapping før lamming og under hele lamminga. Lamma får Formel Lam Start for å gi de en god start. Det har et høyere innhold av protein og vitamin- og mineralinnhold tilpasset unge dyr uten utviklet drøvtyggerfunksjon.
Maskinlag og maskinsamarbeid
Borgar har sterk interesse for maskiner, og han prioriterer utstyr til presisjonslandbruk foran kostbare hus til dyra. Ei 25-tonns gravemaskin bruker han til nydyrking, når han ikke byttelåner naboens. Gjennom Maskinlag Hattfjelldal SA har han tilgang til mye morsomt utstyr for dyrking av eng. En 3-skjærs Kverneland ES85 snur enga minst hvert fjerde år. En Einböck luftassistert såmaskin for grasfrø brukes til direktesåing og reparering av enga. 300 dekar eng på ei flate slåes raskt ned med front- og bakmonterte slåmaskiner med spredeutstyr, før graset samlerives og pakkes i rundballer. Talla fra sauefjøset sprer han med en Fliegel tørrgjødselvogn på den tørkesvake elvesanden ved Susna, i tillegg til at han gjødsler enga med en Kverneland Accord Geospread med GPS og seksjonskontroll. Og så ugrassprøyter han med en Kverneland iXter, som han eier sammen med kompis og melkeprodusent Trond-Håvard Brennbakk.
– Min beste investering er Peltoren, smiler Borgar, som setter stor pris på å prate med andre bønder og rådgiver Kristine mens han jobber.
Tester strandsvingel på enga
Borgar tar to avlinger på enga, som består av 80/20-blanding av timotei og engsvingel, og så får sauene beite litt på høsten. Men han tar inn sauen før graset avslutter veksten, for at beitinga ikke skal gå utover overvintringa. I de siste to åra har han også prøvd frøblandingen Spire Strandsvingel i samarbeid med en nabo som driver med melk.
– Strandsvingelen hadde god etablering og ga kjempeavling på andreslåtten. Det ser ut til at den tåler både flom og tørke, og nå er vi spente på overvintringa, sier Borgar.
FOSTERTELLING: En svart skulder og arm bak sauen er alt vi ser av Tor-Erik Ertzaas, som bruker ultralydapparatet i sorteringsanlegget. Snekker Torgrim Dalen sjekker RFID med lesestaven. Foto: Privat.
Fostertelling gir fasiten
Når Samvirke kommer på besøk sammen med salgs- og fagrådgiver Kristine Steinslett, har Borgar nettopp hatt en av sine mest både spennende og hektiske dager, da Tor-Erik Ertzaas var innom og telte 600 foster på 90 minutter med ultralydapparatet under buken på Borgars 300 søyer. 48 søyer har tre foster og to kommer med firlinger. Bare 3 voksne søyer og 13 lam er tomme. Det er Borgar fornøyd med. De tomme lamma blir brukt til å trene gjeterhunden, og de blir som regel gode mordyr neste år. Tellinga gir grunnlag for å dele inn søyeflokken etter antall foster. De med to foster klarer seg sjøl i kaldfjøset, mens de med ett og tre foster og påsettlamma blir plassert i gamlefjøset for omsorg etter behov.
– Sorteringsanlegget er viktig når vi skal veie, sortere, telle foster, behandle eller sette på bjøller, sier Borgar Haugen. Felleskjøpet leverer sorteringsanlegg fra IAE eller Prattley og TrueTest i samarbeid med Sauebonden.no.
PRAKTISK SORTERINGANLEGG: Med en trenet hund til å sende sauen inn i anlegget, kan Borgar lett sortere voksne og lam gjennom sorteringanlegget uten å bli svett. Foto: Privat.
Ønsker seg hjelp til lamminga og et stort elgproblem
Samboer Siri Rømo Meldal tar litt permisjon fra jobben som fysioterapeut i lamminga. Men med to barn på tre og fem, så blir det travelt for familien, og behov for hjelp fra Borgars mor, som tar seg av kopplamma som han ikke får adoptert bort. – Vi skulle gjerne hatt en til å hjelpe oss som har litt erfaring med sau, sier Borgar Haugen i Hattfjelldal.
Han ønsker seg også hjelp til å bli kvitt en flokk med 19 elger som liker rundballefôret hans altfor godt. De har spist opp 48 rundballer, hittil revet ned alle forsøk på gjerder og skadd en av gjeterhundene hans. Rådet fra Kristine er å sette opp et kraftigere elektrisk gjerde som fjærer innover med strøm og jord på annenhver tråd opp til 2 meters høyde, slik at elgene får en skikkelig karamell. Per Jonas Mobråten, sauebonde og salgskonsulent i-mek småfe i Felleskjøpet anbefaler alternativt byggegjerder av metall.
POPULÆRT GROVFÔR: Elgene flytter seg motvillig bort fra rundballene når Borgar kommer med traktoren for å hente rundball.
