Det støver etter halmharva, eller halmstrigla, som Anders Kasbo Stensrud kaller Tume-harva på 6,6 meter med rette, stive tinder. Han bruker morgentimene før tresking til å smitte den ferske halmen som ble kutta kvelden før. Samtidig sår han fangvekster. Litt dugg gjør at halmen klumper seg litt under harva, og Anders smiler over at noen kaller halmharva hans for en halmsamler. For han vet av erfaring at disse små haugene er borte til våren, helt nedbrutt av bakterier og sopp. Men det ser ikke så bra ut nå, så han vil helst ikke ha dem med på bildet.
Kvitt problemet med halm
- Vi hadde utfordringer med store halmmengder som subba og hang seg på harver og grubbere på våren, og vi måtte stoppe og løfte opp maskina for å slippe av halmen. Halmstrigla har veldig stor kapasitet, så det er også en av årsakene til at det ble strigle. Og nå er vi helt kvitt halmproblemene!
Anders, som driver 1500 dekar på tre gårder i Trøgstad, er opptatt av lønnsomhet. Derfor bytta han bort ammekua for et par år siden med ei hytte. Kjøttprisen var 6 kroner for lav til å gi overskudd, så hytta lønner seg derfor bedre, sier han lakonisk.
Sår fangvekster både foran og bak
Fangvekster har han derimot stor tro på. Det hjelper selvsagt med et tilskudd på 240 kroner pr dekar for såing av tre familier med fangvekster, spesielt når det gjelder investeringer i teknisk utstyr. Men det å få til økte avlinger er den største drivkraften. Anders synes imidlertid at såfrøet er dyrt. Derfor har han investert i to Einböck såaggregater. Ett av disse er montert på halmharva på 6,6 meter fra Tume. Det sår et jevnt lag med korn etter traktoren, for å sikre grønt plantedekke over vinteren. I tillegg har Anders montert et såaggregat på en like bred bjelke foran på traktoren. Det har ISOBUS for varabel såing av dyrere frø, som han gir mer av på tørre holer, der etableringa er vanskeligere. Her sår han nitrogenfikserende erteplanter og rotvekster med pålerot som gjør så godt for jordstruktur og meitemark.
Havre, vikker og oljereddik.
Jordliv gir bedre avling
- Den halmen vi ser her er det mye jord og støv på, så da får du smitta halmen med livet i jorda. Det gir klart at raskere nedbryting, og sammen med fangvekstene gir dette grunnlag for en bedre avling, spesielt når du får økt mengden meitemark, sier Marie Isetorp Trandem, salgs- og fagkonsulent på plantekultur og korn i Felleskjøpet. Hun melder om stor interesse for de ulike fangvekstblandingene, som var utsolgt i slutten av august.
- Jeg har aldri sett så mye meitemark som etter at vi starta med fangvekster, og måkene kom tilbake i såinga, sier Anders Kasbo Stensrud i Trøgstad. Kornbonden er også salgskonsulent på fjørfefôr for Felleskjøpet i fylkene rundt Oslo-fjorden.