Forholdet mellom lønnsomheten i bygg og hvete har endret seg betydelig. Det var hovedbudskapet da Helge Bonesmo i NIBIO tok for seg økonomien i kornproduksjonen under markdagen for korn på Apelsvoll i august.
Bonesmo pekte på at hvete har en spesiell posisjon i det norske kornmarkedet. Den er avgjørende som matkorn, men har også fått større betydning som fôrkorn. Blant annet har veksten i fjørfeproduksjonen bidratt til etterspørsel etter hvete til kraftfôr.
Samtidig vil ikke all norsk hvete oppnå matkvalitet hvert år. Skal økt norsk matkornproduksjon være attraktivt, må derfor også den hveten som ender som fôrkorn ha en økonomi som gjør det interessant å dyrke hvete der forholdene ligger til rette for det.
Mathveteprisen har rykket fra bygg
Endringene i målpris og tilskudd gir nå et tydelig signal til korndyrkerne[HB1.1]. Til 2023 lå målprisen på mathvete på om lag 120 prosent av målprisen på bygg. Nå er forholdet kommet opp i 136 prosent.
Det betyr at mathvete prismessig har styrket seg betydelig mot bygg. Fôrhvete ligger langt nærmere bygg i pris, men også her er økonomien blitt mer interessant enn tidligere.
Tilskuddene trekker i samme retning
REDUSERER RISIKO: Økt arealtilskudd til hvete de siste årene har redusert risikoen og bedret lønnsomheten i all hveteproduksjon.
Kalkylen og virkeligheten er ikke alltid enige
Bonesmo sammenlignet også kalkulerte dekningsbidrag med de faktiske resultatene hos kornprodusenter i NIBIOs driftsgranskinger.
Historisk har dekningsbidraget for vårhvete og bygg i praksis vært nokså likt. Det er interessant fordi vårhvete normalt krever høyere faste kostnader. For å forsvare dette burde dekningsbidraget derfor i utgangspunktet være høyere enn for bygg.
Kalkylene i sammenligningen bygger på «Handbok for driftsplanlegging» og typiske avlinger på 420 kg vårhvete og 416 kg bygg per dekar. Regnskapstallene viser derimot hva produsentene faktisk har oppnådd.
KALKYLENE BOMMER: Avlinger og kostnader svinger mye mellom år, og hveten har de største svingningene.
Avlinger og kostnader varierer mye, og derfor kan virkeligheten avvike betydelig fra kalkylene. Variasjonen er større i hvete enn i bygg. I både 2023 og 2024 kom bygg bedre ut i de faktiske resultatene, selv om kalkylene tilsa at hvete skulle være best.
Bonesmos poeng var at dette bildet ville sett annerledes ut med dagens priser og tilskudd. Han anslo at 325 kroner per dekar kunne legges til de historiske hvetetallene som følge av tilskuddsendringene, i tillegg til effekten av økt kornpris.
Slik kan 2026-kalkylen se ut
I kalkylen Bonesmo presenterte for 2026, brukte han de nye målprisene og tilskuddssatsene. Han forutsatte en byggavling på 550 kg per dekar og 500 kg vårhvete.
Når bygg settes til indeks 100, kommer inntektene fra mathvete opp i 129 prosent. De variable kostnadene er samtidig høyere i hvete, tilsvarende 124 prosent. Fordi inntektene er langt større enn de variable kostnadene, forsterkes likevel utslaget på dekningsbidraget.
| Bygg | Vårhvete mat | Vårhvete fôr | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Avling, kg/daa | 550 | 500 | 500 | ||
| Pris, kr/kg | 4,18 | 5,70 | 4,34 | ||
| Tilskudd, kr/daa | 699 | 1024 | 1024 | ||
| Inntekter, kr/daa | 2998 | 3874 | 129 % | 3194 | 107 % |
| Såkorn | 180 | 245 | 245 | ||
| Gjødsel | 375 | 375 | 375 | ||
| Kalk | 70 | 85 | 85 | ||
| Plantevern | 200 | 280 | 280 | ||
| Tørking | 85 | 190 | 190 | ||
| Frakt | 138 | 140 | 140 | ||
| Variable kostnader, kr/daa | 1048 | 1300 | 124 % | 1300 | 124 % |
| Dekningsbidrag, kr/daa | 1950 | 2574 | 132 % | 1894 | 97 % |
Det interessante er at hvete i dette eksemplet gir 624 kroner høyere dekningsbidrag per dekar enn bygg, selv med 50 kg lavere avling.
Fôrhvete har også blitt et reelt alternativ
Risikoen ved å satse på hvete er likevel ikke borte. Hveteavlingen kan bli lav, og mathveten kan bli nedklassifisert.
På plansjen viste Bonesmo derfor også hva som skjer dersom hveten ender som fôrhvete. Med en pris på 4,34 kroner per kilo ble inntektene beregnet til 3 194 kroner per dekar. Med de samme variable kostnadene på 1 300 kroner gir det et dekningsbidrag på om lag 1 894 kroner per dekar, mot 1 950 kroner for bygg.
Dermed vinner bygg så vidt i akkurat denne kalkylen dersom all hveten går til fôr. Men forskjellen er bare rundt 60 kroner per dekar. Det illustrerer hvor mye forholdet mellom kornartene har flyttet seg.
Samtidig understreket Bonesmo at risikoen fortsatt må tas med i vurderingen: I de historiske regnskapstallene har hvete hatt større variasjon mellom år enn bygg.
Faste kostnader kan avgjøre
Etter foredraget kommenterte Anders Formo at NIBIO tidligere har undersøkt økonomien hos kornprodusenter og funnet høyere faste kostnader hos hvetedyrkere enn hos byggdyrkere. Det er viktig når en sammenligner dekningsbidrag: Et høyere dekningsbidrag er ikke nødvendigvis det samme som et tilsvarende høyere sluttresultat.
Formo trakk samtidig fram et interessant funn fra undersøkelsen: Gårder som hadde investert i egen korntørke, har potensial for bedre økonomiske resultater. Det illustrerer at investeringer som øker de faste kostnadene også kan bidra til bedre lønnsomhet dersom de gir større kapasitet, bedre kvalitet eller større handlingsrom rundt innhøstingen.
Kalkuler på din egen gård
Bonesmos avsluttende råd var nettopp å være forsiktig med å gjøre generelle kalkyler til fasit. Forskjellene i lønnsomhet mellom gårder er svært store.
NIBIO har derfor utviklet en prototype på en nettbasert, KI-støttet Kornkalkulator, utviklet av Anna Landrø Hjelt. Tanken er at kalkulatoren blant annet skal kunne bruke lokale avlingsdata, jordprøver, aktuelle kornpriser og tilskuddssatser for å lage et regnestykke som er bedre tilpasset den enkelte gården. Prototypen er utviklet, men ifølge Bonesmo gjenstår et prosjekt med finansiering for å sluttføre løsningen.
For den enkelte kornprodusenten blir spørsmålet derfor ikke bare om hvete generelt er mer lønnsomt enn bygg. Det interessante er om mer hvete er lønnsomt på egne skifter, med egne avlinger, egen tørkekapasitet og egen kostnadsstruktur.
REGN SELV: Helge Bonesmo i NIBIO presenterte en prototype på en kornkalkulator, som foreløpig ikke er sluttført. Bonden bør derfor så lenge sette inn egne tall i kalkylene. På bildet er også Wendy Waalen, NIBIO, og Harald Solberg i Norsk Landbruksrådgiving/NIBIO.
