Trivselsroser på flankene viser at kyrne har det bra, og Sverre Solli i Molde er glad for at droppene i mjølkekurvene har blitt borte. Salgs- og fagrådgiver Åshild Tiller Jordahl på drøv og plantekultur ble tidlig involvert i problemet, som dukka opp for flere år siden, mens Sverre fortsatt brukte båsfjøset på gården Brattsetgjerdet i Kleive-bygda som han kjøpte i 2010. Der har han bygget nytt løsdriftsfjøs og utvidet produksjonen fra 85 til 408 tonn i året på 45 årskyr.
Varsel fra veterinær
– Dyrlegen som ringte meg hadde mistanke om kraftfôrforgiftning, forteller Åshild. Hun tok prøver av både kraftfôr og grovfôr, fant ingen feil og koblet inn fagapparatet til Felleskjøpet, som kom med diagnosen: Litt for feite sinkyr og kviger får typisk en knekk i topplaktasjonen, når de ikke klarer å ta opp forventa rasjon. De klarer heller ikke å ta av seg så mye hold fra kalving til topplaktasjon som de trenger. Dermed kommer de i energiunderskudd, mister matlysten og dropper i produksjonen, forklarer Åshild.
Fra Energibalanse tørr til flytende Pluss Mjølkekraft
– Droppene, som kom 60-70 dager ut i laktasjonen, nesten som ketose, er nesten helt borte, forteller Sverre. Han fikk råd om å begynne med Energibalanse tørr, et energirikt tilskuddsfôr i pelletsform, som han ga individuelt til kyrne i båsfjøset. Det hjalp veldig godt, og da han flytta kyrne inn i det nye løsdriftsfjøset med robot i 2024, skifta han til Pluss Mjølkekraft, som er det flytende motstykket til Energibalanse. Begge tilskuddsfôrene inneholder energirike og smakelige ingredienser som propylenglykol, melasse og andre godsaker som bidrar til god energidekning og matlyst.
Doserer automatisk i mjølkeroboten
– Flytende energitilskudd er mye enklere i løsdriftsfjøset, sier Sverre. Et 200-litersfat med Pluss Mjølkekraft står i mjølkerommet med en slange til mjølkeroboten, der en doseringspumpe gir tilskuddet oppå kraftfôret når kua blir mjølka. Sverre trapper opp doseringa før kalving, gir opptil 5 dl pr dag fram til 70-80 dager etter kalving, før han trapper ned til null.
Kurerer også seinere i laktasjonen
– Her er ei ku som hadde dropp i kraftfôropptaket og deretter i mjølkeproduksjonen 224 dager ute i laktasjonen, sier Sverre og peker på kurvene fra VMSen på PCen. Han går gjennom mjølkekurvene minst hver 14. dag for å ha kontroll.
KRAFTFÔROPPTAK: Den nederste grafen viser kraftfôrtildeling og et opptak som dropper, mens den øverste viser mjølkemengda som dropper rett etterpå, før den løftes av 3 dl Pluss Mjølkekraft.
– Da var jeg snar, og satte henne på 3 dl Mjølkekraft. Og nesten momentant så ser vi at det snur. Hun tar kraftfôr igjen, begynner å spise, og melkemengden går oppover og kurven flata ut.
– Det er godt gjort, så sent i laktasjon. Her ser vi virkelig at Mjølkekraft svarer til forventningene, sier Åshild imponert.
Tør ikke slutte
– Droppene som vi hadde tidligere gikk ut over mjølkemengda, for de kom ikke tilbake til det nivået de hadde før. Det er vanskelig å si om det bare er Mjølkekraft som har bidratt til at vi har gått opp fra 9 500 til nesten 11 000 kg i snitt på kua. Jeg tror det har betydd mye, men overgangen fra båsfjøs til lausdrift og økt trivsel til dyra har nok også litt å si, så jeg tør ikke slutte med Mjølkekraft, sier Sverre Solli, som også har positive erfaringer med å gi det til nylamma søyer med flere lam. Sverre har nylig starta opp med sau, så da passer Åshild på å gå gjennom Felleskjøpets sauebrosjyre, som også inneholder lure tips og triks. Formel-brosjyrens sider med holdvurdering av kyr blir også diskutert.
Bruker Optima-strategien
Kyrne fôrer Sverre med to kraftfôrslag; Formel Elite som grunnrasjon og Formel Optima som toppkraftfôr i høglaktasjon. I tillegg gir han rundball, som han kjører inn med Avanten på fôrbrettet, der han blander enkelt ved å veksle mellom årets slåtter og noe fôr fra fjoråret fra fôring til fôring.
– Jeg synes at jeg har så pass høy avdrått at jeg ikke vil prioritere fullfôrblander, så lenge det går bra med så enkel fôring. Åshild anbefaler sidene med problemløsere i Formel-brosjyren og trekker fram Pluss Vomstabil med bufferstoffer for å unngå sur vom. Sverre har brukt det tidligere i båsfjøset ved skifte mellom grovfôr.
GROVFÔRPRØVER: – Åshild har lurt meg med på det meste, sier Sverre, som er glad for at hun har med rundballespydet og tar grovfôrprøver.
– Jeg har testa AI for å balansere protein, NDF-fiber og tørrstoff gjennom året, og det er noe du bør prøve, sier Åshild til Sverre, som synes det er spennende å sette opp sine egne fôrplaner. Han følger med på mjølkekurver, og han måler også blodsukkeret til kyrne noen dager før og etter kalving for å passe på at de har det bra.
Pluss Mjølkekraft eller Formel Mjølkestart?
– Navna på de to produktene som kan være til hjelp i overgangsfôringa er dessverre litt for like, sier Åshild. Hun sier at det nye kraftfôret Formel Mjølkestart kunne vært aktuelt hos Sverre, hvis han hadde hatt konsentrert kalving, og han hadde brukt fullfôrblander. Men med kalvinger spredd gjennom året og Sverre sin fôringsstrategi, er det Pluss Mjølkekraft i individuell tildeling som er det beste, sier Åshild.
