En stabel rundballer skjermer åpningen på den store gapahuken på Skjervold Vestre i Skatval. Åpningen vender østover, bort fra Trondheimsfjorden.
SKJERM FOR KALV: Rundballer skjermer for vinden i gapahuken. Her er det kalver!
En kalv balanserer oppå en halmball i en av bingene, mens Tonje avløser river halmen utover og fordeler den i kalvebingene, som har høyhekker, kraftfôrtildeling i gamle syrekanner, oppvarma drikkekar og isolerte vannrør. Den nye kalveavdelinga har Ingrid kopiert fra landbruksskolen på Mære, der hun tok agronomutdannelsen for 6 år siden.
– Her går kalvene to og to med samme kompis hele tida, angus oksekalver og holstein kukalver etter kjønnsseparert sæd, forteller Ingrid, som selv står for insemineringen.
PÅ INSTAGRAM: Se flere bilder fra gapahuken og hverdagsglimt fra Skjervold Vestre med melkeproduksjon med DeLaval robot, kornproduksjon, brøyting og entreprenørvirksomhet ved Olaf Skjervold, Velvangsvegen 75, Stjørdal. Foto: Privat.
FROSTSIKKERT: Oppvarma drikkekar og isolert vanntilførsel er nødvendig i gapahuken.
Bygger Holsteinbesetning
Ingrid har blitt inspirert av Holsteinforeningen på vekkelsesmøte i Rogaland, pappa Olaf har kjøpt fire langbeinte kyr fra Noralv Sandviks utrangeringsliste, og det er slutt med å legge inn NRF og Viking rød. Avdråtten i fjøset er 10 100 EKM pr årsku nå, og Ingrid har mål om 12 000 kg EKM på sikt.
– Det tar tid. Mange skal bort på grunn av dårlig eksteriør og lav melkemengde, og TINE-rådgiver Tomas Kjøsnes i TINE sier at jeg ikke kan slakte alle kyrne, smiler Ingrid.
Bedre å være ansatt
Gårdsarbeid med storfe, fostervann og andre kjemiske og biologiske risikofaktorer kan utgjøre en fare for barnet i magen. Ingrid har jobba 6 år på gården, og føler seg heldig som lønnsmottaker. Oline ble født i januar, og allerede i august kunne Ingrid lære opp avløser Tonje, som er finansiert med svangerskapspenger fra NAV. Nå har Ingrid permisjon med lønn, og det blir etter hvert også pappaperm for barnefar Jørgen, som ellers er i full jobb som rørlegger. Paret har bygd bolig på gården.
– Ordningene for oss bønder er ikke gode nok, sier Olaf Skjervold. Han er fornøyd med at Ingrid har utsatt overtagelsen i noen år.
En gravid bonde må dokumentere risiko og ha tilleggsforsikring hos NAV for å få 100% dekning av støtte før og etter fødsel. Grunnlaget beregnes etter næringsinntekt, ofte et gjennomsnitt de siste årene. Avløsertilskudd ved sykdom og fødsel administreres via landbruksforvaltningen, ikke NAV, og bonden får ikke lønn under permisjonen. Se også leserbrev fra faglagene.
Olaf er fornøyd med å ha Ingrid fast ansatt i tillegg til ungdommer, kårkaller og andre sporadiske hjelpere som får drifta på 3-4 årsverk til å gå rundt. Han er ellers klar på at kornproduksjonen på til sammen 1500 dekar eget og leid areal er et viktig bein å stå på ved siden av 50 melkekyr pluss oppfôring av ungdyr i et leid fjøs. Oksekalvene selges mellom 170 og 200 kg, selv om Olaf og Ingrid også kunne tenkt seg å fôre opp disse selv.
Store byggeplaner
– Mange melkeprodusenter i nærområdet er defensive og vil ikke bygge, sier Olaf Skjervold, som selv bygde fjøs til løsdrift med melkestall i 2005, satte inn melkerobot i 2015 og nylig brukte en million på kalvegjømmet i gapahuken, som er en solid stålkonstruksjon, inkludert innredninger, strøm og isolert vanntilførsel. Han er også stolt over at datteren vil satse.
– Tradisjonelle norske fjøs er jeg ingen stor fan av, sier Ingrid, og mener det er viktig å se litt til det store utland. Hun ønsker seg et kvadratisk fjøs med to fôrbrett for å sikre seg mye volum med lite vegg. Naturlig ventilasjon og vegger av Isocell oppblåsbare gardiner står på ønskelista. Det skal være enkelt, fleksibelt og rasjonelt, samtidig som at kyrne skal kunne få individuell håndtering. Ingrid vil for eksempel dele inn sinkyrne i to grupper med ulik fôring tidlig og sent i sinperioden. De som snart skal kalve vil hun ha over på talle i enkeltbinger.
Men ku og kalv sammen, er hun ikke overbevist om. – Kalvene skal i gapahuken, for her har vi kontroll på hver enkelt kalv, slik at den får best mulig oppfølging og en god start på livet. Det er tross alt her man bygger grunnlaget for ei framtidig god ku eller en okse, sier Ingrid bestemt.
Felleskjøpets selger på innendørsmekanisering har tegnet flere forslag, og det er planlagt studietur for å få mer inspirasjon til et perfekt bygg. Olaf mener og håper at det kan bli bygging i 2029-30, når andre store investeringer er nedbetalt.
Samvirke-bønder
– Samvirke er veldig viktig for oss unge bønder, som sikkerhet for at vi får levert produktene våre. Jeg håper flere ser dette, sier Ingrid, som regner seg mindre utsatt enn mange fordi hun bor ganske sentralt. Olaf mener at samvirkene kan bli bedre på å kutte kostnader, men setter også pris på at samvirkene styrer prisene til bondens fordel.
Ingrid har hatt lokale verv både i Nortura og Bondelaget, som hun sa fra seg før fødselen. Alt kraftfôr, såvarer og gjødsel handler Olaf i Felleskjøpet eller de lokale landbrukslaget, fjøset har blå robot, og butikken og verkstedet til Felleskjøpet i Stjørdal får skryt. Det samme får servicemann Lars Petter på melkeroboten.
Hver sin kontakt-person
Far og datter er enige når det gjelder rosen for god service, og for at alt blir gjort når det trengs. Bare på ett punkt er de uenige. Olaf ringer Bernt Eggan, mens Ingrid ringer Randi Anita Loeng, når det er et eller annet de trenger hjelp til fra en salgs- og fagkonsulent i Felleskjøpet.
FAST KONTAKT: Olaf og Ingrid Skjervold har salgs- og fagkonsulent Randi Anita Loeng på Klett som fast kontakt når noe skal ordnes på husdyrsiden.
